Den første gangen jeg plukket opp en bok av Tomas Espedal, var det for å posere med en smartere bok. Det gjorde nok mitt unge selv godt å føle seg som en moden leser, en som leste en bok om å lese, drikke og overskride – om å blomstre, på et vis – selv om jeg helt sikkert ikke leste mer enn noen titalls sider av Espedals «Imot naturen» (2012). Jeg har mange slike minner, og kanskje er det derfor jeg leser Espedals nye novellesamling «Mens det ennå er for sent» med en slags skadefryd, særlig i lys av den rullende leseskam-debatten.
Author: Eilif Guldvog Hartvedt
Published at: 2025-04-06 07:33:25
Still want to read the full version? Full article
